Din realkompetanse er gull verdt – skaff deg et kompetansebevis!

Kompetansefondets konferanse 13. oktober: Trenger «livets skole» også et kompetansebevis?

Camilla Tomren.JPG

30 år gamle Camilla Tomren var for få år siden, én av 500 000 ansatte i norsk arbeidsliv uten formell kompetanse. På grunn av mangel på konsentrasjon og motivasjon, droppet hun tidlig ut av skolen og ble slik en del av den dystre statistikken over økt frafall. Hun begynte å jobbe med salg, forsøkte også å ta opp igjen fag som privatist uten å lykkes, men på grunn av arbeidserfaring, fikk hun til slutt fast stilling i en barnehage. – Med dette fikk jeg en ny plattform. Og spurte meg selv hva har jeg lyst til å gjøre? I en av jobbene ble hun også spurt om å være tillitsvalgt og ble slik en del av fagbevegelsen.
          Slik startet Camilla fortellingen om seg selv på konferansen som styret i Kompetansefondet HK-AAF arrangerte 13. oktober. Konferansen var rettet mot ansatte HK-medlemmer og arbeidsgivere som er omfattet Landsoverenskomsten HK-AAF og hadde som tema Trenger «livets skole» også et kompetansebevis? Spørsmålet ble stilt på bakgrunn av hva ansatte og arbeidsgivere må bryne seg mest på om dagen: Omstilling i norsk arbeidsliv. Dette gjelder også foretakene i arbeiderbevegelsen. Er vi godt nok forberedt?

– Det var utrolig kult!
Camilla har i dag en bra stilling som konsulent og er student på deltid. Men dit kom hun altså ikke uten videre. – Da jeg så at Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe lyste ut ledig stilling som konsulent, søkte jeg og fikk den etter 2. gangs intervju.
          Hun tenkte at stillingen ga mange muligheter, men at det ville være en fordel å utdanne seg videre. Hun søkte seg inn på LeA, Ledelse og organisasjon i arbeiderbevegelsen, som er et studium som tilbys av AAF i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Utfordringen var at hun hadde masse erfaring og bra yrkespraksis, men ingen formell studiekompetanse slik høyskolen krevde. For første gang ble hun introdusert for begrepet «realkompetanse» som hun måtte gjøre om til formell kompetanse. Hun satte i gang med å samle og dokumentere all relevant erfaring og yrkespraksis og ble på dette grunnlaget, tatt opp som student. – Det var utrolig kult! Med studiet åpner også andre dører seg, jeg har fått et nettverk med mange hyggelige mennesker og kan ta på meg nye oppgaver.
          Hun sier: -Jeg har fått muligheter og lært mye om meg selv. Jeg har en fantastisk leder som støtter meg og bidrar til at jeg får utfolde meg. Og stipend fra Kompetansefondet HK-AAF har kommet godt med. Men Camilla legger til et stort MEN: -Det er altfor få som kjenner til mulighetene som realkompetansen gir. Dette er problematisk og en utfordring som både ansatte og arbeidsgivere må ta.

Hvorfor satse på mer utdanning?
Hva gjør det så viktig å satse på kompetanse, utdanning og «tilbake på skolebenken»?Digitalisering og automatisering av norsk arbeidsliv gjør at etterspørselen etter arbeidskraft med kun grunnskole vil synke kraftig, mens etterspørselen etter faglært utdanning vil øke. Det blir hardere konkurranse om de ufaglærte jobbene som finnes, og det blir større gap mellom de som har formell utdannelse og de som ikke har formell utdannelse. Det er stadig større krav å lære nye ting og utvikle seg som arbeidstaker – og å kunne dokumentere utviklingen. Gapet mellom de som har formell utdannelse og de som ikke har formell utdannelse øker. Og tendensen der ansatte med lav utdannelse har mindre sjanse til å sysselsettes enn de med videregående opplæring, forsterkes.

Hvordan få et kompetansebevis?
På konferansen innledet seniorrådgiver Camilla Alfsen fra Kompetanse Norge om hvordan realkompetanse vurderes og hva som er mulighetene for å skaffe seg et kompetansebevis. Dette er basert på en egen metode som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Et kompetansebevis fra utdanningssystemet har en formell status og kan i arbeidslivet gi grunnlag for ny jobb og høyrere lønn.
          Alfsen forklarte at det er flere aktører i Norge som utfører realkompetansevurdering avhengig av hva den enkelte har av behov og interesse. Er en voksen interessert i å studere ved fagskole, universitet eller høyskole blir realkompetansen vurdert i forhold til lokale studieplaner og opptak avgjøres av hver enkelt utdanningsinstitusjon.
          Generelle krav for opptak basert på realkompetanse til høyere utdanning er i all hovedsak at det kan vises til minst fem års praksis, kan norsk og engelsk, eventuelt andre spesifikke krav og er motivert. Er det derimot behov for å fullføre et yrkesfag fra videregående skole, er det fylkeskommunen som er aktør. Realkompetansen vurderes i disse tilfellene opp mot læringsmål i læreplanene i de aktuelle fagene. I kompetansebeviset etter vurderingen beskrives hvilke læringsmål fra den aktuelle læreplan som er godkjent.
          Alfsen nevnte også karrieresentrene som tilbyr gratis veiledning til alle over 19 år om yrkes- og utdanningsvalg, jobbsøking og yrkesliv. -Er du ufaglært men har et kompetansebevis fra videregående opplæring, viser det arbeidsgiver at du har noe formell kompetanse. Dette kan gi mer stabil jobb eller gi grunnlag for fullføring av et fagbrev, sa Alfsen, og henstilte forsamlingen til å spre informasjon om ordningene.

Astrid Driva Rødsand, direktør i AAF

Astrid Driva Rødsand, direktør i AAF

Vi har ikke råd til å la være!
– Kompetanseutvikling blir kjernen i verdiskapningen framover, sa Astrid Driva Rødsand, direktør i AAF om utfordringene til arbeiderbevegelsen i et arbeidsliv under sterk endring. -Alle vil trolig trenge ny kompetanse, både de med og de uten formalkompetanse. -Vi må tørre å bygge opp de ansatte selv om vi kan miste dem til andre foretak. Vi må ikke satse på bare enerne, men på dem som trenger et faglig løft.  Ikke vent på at forandringene kommer, men finn ut hvilke kompetansebehov vi trenger for å kunne møte morgendagen. -Vi blir sterkere av å lære av hverandre, fortsatte hun, og oppfordret foretakene om å drive med kompetanseutveksling for sine ansatte.
            Hun trakk også fram arbeiderbevegelsens mange fortrinn. – Vi har et avtaleverk som gir gode muligheter for etterutdanning. Vi har en tradisjon for kompetanseheving også for de som mangler formell utdanning, og vi har fokus på ansatte. Men også ansatte må tørre å kaste seg utfor. Mange kommer på jobb og opplever tungvinte systemer som ligger tiår tilbake. Kom selv med forslag til endringer og ny kompetanse, sa Rødsand og oppfordret alle til å spørre seg selv om det vi gjør til daglig faktisk tjener egne og foretakets mål og verdier. - Sett av tid og ressurser, avsluttet hun. –Vi har ikke råd til å la være!

Bodil H. Andersen, leder av Kompetansefondet HK-AAF

Bodil H. Andersen, leder av Kompetansefondet HK-AAF

Vi vil ha flere søkere! Mulig å få 70 000 kroner i stipend hvert år
Bodil H. Andersen, konferansier og leder av Kompetansefondet HK-AAF, la ikke skjul på at hun ønsket seg flere søkere til fondet. –Aller helst vil vi ha søkere som aldri eller sjelden benytter seg av fondet, sa hun. –Og det er enkelt å søke. Dersom du har minst ett års sammenhengende medlemskap i HK det siste året, er omfattet Landsoverenskomsten og yrkesaktiv eller i utdanningspermisjon, har du trolig rett på stipend opptil kr 70 000 for hvert undervisningsår. Stipendet dekker alle kursutgifter, og også reise og opphold for utdanning i Norge om denne varer ett semester eller mer.

 

  • Les mer om Kompetansefondets Konferanse her
  • Les mer om Kompetansefondet HK-AAF her
Styret i fondsstyret: Bodil H. Andersen (leder), Ann Suade Garcia (vara), Camilla Synnevåg, Mikkel Kleefeld og Frank Meyer. 

Styret i fondsstyret: Bodil H. Andersen (leder), Ann Suade Garcia (vara), Camilla Synnevåg, Mikkel Kleefeld og Frank Meyer.