Om AAF Jus Tariff Ledelse
Kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling omfatter alle de programmer og tiltak organisasjonen gjennomfører med sikte på å utvikle de ansattes kunnskaper, ferdigheter og evner, samt all den uformelle læring som finner sted gjennom selve arbeidet. Hovedmålet med all kompetanseutvikling er å sikre foretaket kompetanse til å kunne utføre sine oppgaver så effektivt som mulig.

2008.10.22


Kompetanse
er en stadig viktigere produksjonsfaktor, samtidig som alle foretak vil ha behov for omstilling og reorganisering for å følge samfunnsutviklingen. Derfor må de ansatte på alle nivåer sikres muligheter til å mestre nye krav, endringer, usikkerhet, stress og fremtidige behov. Behovet for ny og utvidet kompetanse kan dekkes gjennom kompetansegivende arbeidsoppgaver og andre utviklingstiltak som f.eks. formell opplæring. Samtidig som utdanningsnivået i samfunnet generelt øker blir det større etterspørsel etter etter- og videreutdanning. Etter- og videreutdanning er i tillegg et prioritert område for fagbevegelsen. Å kunne tilby gode muligheter for ansatte til videreutdanning vil være et konkurransefortrinn i kampen for godt kvalifisert personell.

Plan for kompetanseutvikling 

Det bør foregå en jevnlig utveksling av vurderinger av behov, tiltak og ønsker når det gjelder kompetanseutvikling mellom den enkelte ansatte og nærmeste overordnede. Kompetansegapet bør kartlegges; hvilken kompetanse har vi i dag, hvilken kompetanse har vi bruk for i dag og i framtiden, og hvordan skal vi best få dekket det kompetansebehovet det viser seg at foretaket har? Opplæringen bør så langt råd er dekke de individuelle behov for kompetanse som ligger innenfor rammen av de kompetansebehov organisasjonen har.
  • Kartlegging av den enkeltes kompetanse, og den kompetanse han/hun og organisasjonen trenger og ønsker gjennom utviklingssamtalene
  • Resultatene fra utviklingssamtalene samles inn og utformes til konkrete opplæringsplaner
  • Opplæringsplanens mål og tiltak må gjenspeiles i et opplæringsbudsjett
  • Undersøke, og eventuelt motivere til at relevante kompetansefond blir benyttet  


Læringsmiljø


Et godt læringsmiljø er viktig for at overføring av kunnskap og bruk av opparbeidet kunnskap skal kunne skje. Alle forhold som virker inn på motivasjonen og muligheten for faglig og personlig utvikling er en del av læringsmiljøet. Det er mange hindringer i veien for effektiv læring. Hindringene kan ligge både på individnivå, gruppenivå og organisasjonsnivå.

  • Ansatte må motiveres. Både viljen til å lære og evnen til å anvende ny kunnskap er viktig for at den enkelte skal kunne utvikle seg
  • Det er ledelsens oppgave å motivere ansatte til å lære og legge forholdene til rette for læring
  • Ledelsen må gi de ansatte trygghet og mulighet til å bruke den nyervervede kunnskapen bl.a. ved nye og utfordrende arbeidsoppgaver
  • Skape en organisasjonskultur som stimulerer til å utvikle ny kompetanse og nytenkning
  • Skape en organisasjonskultur som gir mulighet til å belønne den enkelte for god innsats
  • Jobbutformingen må tilrettelegges for økt læring, bl.a. gjennom mindre grenser mellom jobber, mindre byråkratiske kontrollrutiner og beslutningsprosesser, økt mobilitet mellom jobber og oppmuntring til å utvikle flerferdigheter.

Ansvaret for å skape et godt læringsmiljø ligger først og fremst hos toppledelsen og linjeledelsen.

Råd og vink for kompetanseutvikling

En opplæringsplan kan eksempelvis bestå av 6 punkter:

  1. Registrering - registrering av opplæringsbehovene. Avklaring av medarbeidernes nåværende kompetanse og organisasjonens læringsbehov
  2. Prioritering - prioritering av de områder hvor kompetanseutviklingen vil ha størst effekt for organisasjonen. En systematisering av behovene under pkt. 1 vil lette arbeidet med prioriteringen
  3. Analyse - i denne fasen skal en finne ut hva de ulike behovene innebærer mer konkret. Jo mer presis analysen blir, desto lettere er det å «treffe» med opplæringstiltaket
  4. Planlegging - hvordan opplæringen skal gjennomføres. Størst utbytte får organisasjonen om en vektlegger at læringen skal være knyttet til deltakernes arbeidssituasjon og de oppgavene organisasjonen skal løse. Overføringen fra læringssituasjonen til arbeidssituasjonen blir lettere. Opplæringen må også reflektere de verdiene og holdningene som er grunnleggende for organisasjonen
  5. Gjennomføring - i denne fasen utvikler deltakerne ny kompetanse. Det må legges ned mye arbeid i planleggingen for å utvikle opplæring som er vel tilpasset organisasjonens og medarbeidernes behov før en starter gjennomføringen. Å hoppe over de fire foregående fasene for å gå rett på gjennomføringen, f.eks. ved å sende medarbeidere på et åpent kurs, er som regel en dårlig løsning for organisasjonen
  6. Vurdering - viktig å vurdere effekten av opplæringen. Selv om en har arbeidet grundig med de fem foregående fasene er det ikke sikkert at opplæringen har ønsket effekt. Det er nødvendig å undersøke dette fordi det bare er opplæring som viser sin verdi i praksis, som kan opprettholdes. En slik vurdering viser også om det er nødvendig med flere tiltak for å nå målene.




[Tilbake]