Om AAF Tariff Jus Ledelse
Feriepenger og ferieavvikling
document image 1
Relaterte linker

2014.08.20

Enkelte innledende avklaringer

Feriepengene opptjenes det forutgående kalenderåret (opptjeningsåret). Ferieåret er det året ferien faktisk avvikles. De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret, utbetales da altså i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret.

Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet - det at man utfører arbeid i annens tjeneste. Frilansere og selvstendige oppdragstakere har dermed ikke rett på feriepenger etter ferieloven.

Hva har man krav på i feriepenger?
Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag (lønn m.m.) i opptjeningsåret, jf. § 10. Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen. Det skal f.eks. ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med tjenesten (reiseutgifter f.eks), feriepenger etter ferieloven som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte. 

De utbetalinger som inngår, utgjør feriepengegrunnlaget. Feriepengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekksoppgaven for opptjeningsåret. Feriepengene utgjør 10,2 % av dette feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år med rett til 6 dagers ekstraferie etter § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, slik at satsen blir 12,5 %. Arbeidstakere over 60 år har etter ferieloven bare krav på 2,3 % av feriepengegrunnlaget (maks 6 x folketrygdens grunnbeløp (G)) i godtgjøring for den ekstra ferieuken. Dersom virksomheten er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke, er den ordinære satsen 12 % og for arbeidstakere over 60 år: 14,3 %. Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven.

Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger.

Når skal feriepengene utbetales?
Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien tar til. Dersom ferien deles, skal feriepengene deles tilsvarende. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale. Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned.

Utbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon
Arbeidsgiveren betaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode). Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden, for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Folketrygden utbetaler også - for en begrenset periode - feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon. Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året. 

Opptjening av feriepenger av dagpenger
Fra 1. juli 2006 ble det innført en viss rett til ferieopptjening av dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-14. Dette fører til at en arbeidstaker som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker i løpet av et kalenderår, vil opptjene feriepenger med 9,5 % av de dagpengene som er utbetalt i kalenderåret. 

Det er NAV som beregner og utbetaler feriepengene. Feriepengene utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når arbeidstaker har hevet dagpenger i en full stønadsperiode.

Når ferien ikke avvikles
Fra og med ferieåret 2009 blir det ikke lenger anledning til å løse inn ikke avviklet ferie i penger. Lovfestet ferie som ikke blir avtalt overført eller avviklet innen ferieåret, vil automatisk blir overført til nytt ferieår i 2010 og senere, jf. § 7 nr 3 annet ledd. Den lovfestede ferien utgjør 4 uker og 1 dag, samt ei uke ekstraferie for 60 åringer. Fra 1. juli 2014 gjaldt heller ikke noe unntak for dem som ikke fikk avviklet ferie på grunn av sykdom og foreldrepermisjon i ferieåret slik det var før lovendringen.

Feriepenger ved oppsigelse
Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato. Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

Når virksomheten skifter eier
Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at denne oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger. Den tidligere innehaverens forpliktelser overføres til den nye innehaveren. Men krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaveren, kan fortsatt gjøres gjeldene overfor denne.

FERIEAVVIKLING 

Hvor mye ferie har arbeidstaker krav på?
Etter ferieloven § 5 har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Lørdager er medregnet i virkedagene og 6 virkedager er derfor det samme som en uke. Arbeidstakere har med andre ord krav på 4 uker + 1 dags ferie hvert kalenderår.

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2000/2001 ble det innvilget en femte ferieuke. Denne ekstra ferien er ikke en del av ferieloven.

Arbeidstakere over 60 år (må fylle 60 år i løpet av ferieåret) har krav på 6 virkedager - 1 uke - ekstra ferie.

Arbeidstakere som arbeider deltid kan ikke uten arbeidsgivers samtykke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da de ellers ville jobbet. For eksempel løper det 6 virkedager ferie selv om arbeidstaker bare har 3 arbeidsdager i en vanlig uke.

Når skal ferien avvikles?
Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte jf. § 6. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles. Arbeidstakere over 60 år med en uke ekstra ferie bestemmer selv når denne ekstraferien skal tas ut, arbeidsgiver skal varsles minst 2 uker i forveien.

Informasjon om ferieavviklingen
Arbeidstaker kan kreve å bli orientert om feriefastsettingen minst to måneder før ferien tar til jf. § 6. Dersom arbeidsgiver varsler feriefastsettelsen for sent, kan ikke arbeidstaker nekte å ta ferie, men arbeidsgiver kan bli erstatningspliktig for økonomiske tap som følger av forsinkelsen.

Sammenhengende ferie
Arbeidstaker kan kreve 18 virkedager sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september jf. § 7. Restferien kan kreves gitt sammenhengende i løpet av ferieåret.

Utsettelse/endring av ferie
Tiden for ferieperioden kan endres av arbeidsgiver dersom avviklingen av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer på grunn av uforutsette hendelser og det ikke kan skaffes stedfortreder jf. § 6. Arbeidsgiver må drøfte endringene med arbeidstaker på forhånd. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Det skal opplyses om slike krav under drøftingene.

Ansettelse i ferieåret
Arbeidstaker som tiltrer senest 30. september i ferieåret kan kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår jf. § 5. Ved tiltredelse etter 30. september, har arbeidstaker krav på 6 virkedagers ferie samme år. Forutsetningen for å fremme feriekravene er at den ansatte ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver samme ferieår.

Forskuddsferie og overføring av ferie
Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår jf. § 7 (3). Forskuddsferie og overføring av ferie utover dette kan ikke avtales. Dersom sykdom hindrer arbeidstaker i å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp. Slik overføring kan komme i tillegg til eventuell avtalt overføring, dvs. til sammen 24 virkedager.

Plikt til å ta ferie?
Ferieloven er gitt for å sikre at arbeidstakerne virkelig får ferie, og arbeidsgiver plikter å sørge for at dette skjer. Men retten til ferie er samtidig en plikt for arbeidstaker til å gjennomføre ferie. Unntaket er dersom en arbeidstaker ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger, slik at feriepengene ikke dekker bortfallet av lønn under fraværet. 

Sykdom i ferien
Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien, jf. § 9, 1. ledd

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.
 

Ferie under fødsels- og omsorgspermisjon
Arbeidstaker kan avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-9 og 14-16, jf. ferieloven § 9. Permisjonen vil da bli avbrutt under ferien og begynner å løpe igjen etter at ferien er over.

Ferie i oppsigelsestiden
Etter ferieloven § 8 kan arbeidsgiver ved oppsigelse fra dennes side ikke legge ferien i oppsigelsestiden uten arbeidstakers samtykke. Unntaket er hvis oppsigelsesfristen er på 3 måneder eller lenger, da kan ferie kreves avviklet i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker som selv sier opp, kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni - 30. september) eller innenfor ferieåret og vilkårene ellers i §§ 6 og 7 overholdes. Arbeidstaker som sier opp etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.





[Tilbake]